0
15
feb

Kader Abdolah – Huset ved Moskeen

Det er alltid spennende å lese om kulturer man ikke nødvendigvis har førstehåndskunnskap til selv. Huset ved moskeen er en bra bok i så måte. I tillegg er det spennende å lese om virkelige historiske hendelser. Hvorvidt karakterene i boka er virkelige eller ikke er jeg neimen ikke sikker på, men de historiske begivenhetene de går gjennom er virkelige nok.

Iran har vært gjennom mange store begivenheter bare de siste 50 årene. Det iranske samfunnet har vært gjennom store omveltninger og gjennomlevd mange kontraster. Huset ved moskeen tar oss med gjennom noen av disse, gjennom dagligliv og dramatiske dager i karakterenes liv.

Absolutt en leserverdig bok.

2
25
des

Henrik Syse – Måtehold i grådighetens tid

Maatehold_coverHenrik Syse er en av favorittfilosofene mine, og både de av foredragene hans jeg har hørt og bøkene jeg har vært gjennom før har absolutt etterlatt et solid inntrykk.

Denne boka var ikke noe unntak. Det er lett å føle både forargelse og motløsthet i møte med det moderne forbruks- og velstandssamfunn, og kanskje spesielt i jula, med gavestress og -press, mer av alt og dyrere gaver og alt som ellers hører med.

Syse presenterer måtehold som en løsning på alt sammen. Som fersk exphil-student er det naturligvis en glede å få et gjensyn med både Platon og Aristoteles, og i tillegg morsomt å se det anvendt på moderne spørsmål og problemer.

En spennende og tankevekkende bok. Liten og lettlest, og absolutt å anbefale!

0
21
jul

Tom Egeland – Lucifers Evangelium

Dette er den tredje boka om Bjørn Beltø, albino-arkeologen som liksom tilfeldig velter utti mysterium etter mysterium. Som regel med bibelskhistoriske og verdensendrende perspektiver. Sånn sett er det rart det hele føles så troverdig.

Dette er en spennende bok. Den tok ikke mange dagene, selv om den er tykk. Midtveis følte jeg meg litt lurt, litt undervurdert, fordi jeg trodde jeg gjennomskuet plottet, og fordi jeg med min antatte gjennomskuing mente handlingen var utroverdig. Så plutselig tok alt en annen vending enn jeg hadde trodd, jeg hadde misforstått alt, og slutten klarte jeg iallefall ikke legge fra meg.

God bok. Anbefales for alle som… liker gode bøker. Japp.

Nettsida til Tom Egeland er visst også kul.

0
17
jul

Frank McCourt – Lærer’n

Frem til forrige fredag visste jeg om en eneste grunn til at et læreryrke ikke virket totalt, fullstendig avskrekkende: Videoen over. Forrige fredag fikk jeg en grunn til: Lærer’n av Frank McCourt.

Frank McCourt er mest kjent som forfatter. Men han ble ikke forfatter før han gikk av med pensjon etter 40 år som lærer i New Yorks offentlige skoler. Denne boka handler om de 40 årene.

Jeg tror ikke det å være lærer er enkelt. Det er noe av grunnen til at jeg synes det virker skummelt, slitsomt og vanskelig. McCourt klarer å vise frem det jeg innbiller meg må være de morsomme sidene av det å være lærer: Utfordringen i å knekke hver enkelt nøtt – hver enkelt elev – og gjøre skoleåret mest mulig meningsfylt for hver enkelt. Å finne innfallsvinkler og tankemønstre rundt hver enkelt problemstilling som gir mening for de 25 elevene som tilfeldigvis hører på akkurat der og da. Og ikke minst gleden i å se hvordan elev etter elev blir klokere, smartere, eldre, mer forståelsesfull, mer innsiktsfull.. Å se de vokse fra å være ungdom til, vel, fortsatt ungdom, men kanskje klokere ungdom?

Boka er veldig leserverdig selv for folk som meg, som verken før eller etter å ha lest den vurderer på ordentlig å bli lærer. Men jeg tror også den absolutt kan leses av folk som faktisk er lærere også. Kanskje man lærer noe nytt om seg selv også?

0
8
jul

Einar Øverenget – Livets øyeblikk

Jeg hadde aldri kjøpt denne boka om jeg ikke hadde funnet den til 20 kroner på et bakgårdssalg. Dette er en bok jeg kaster ett blikk på, fnyser, og mumler «svada» om, før jeg går videre.

«Einar Øverenget er filosof» står det på coveret. Etter å ha lest første avsnitt av coverteksten bør ikke det komme som noen overraskelse på noen: «Hva slags person ønsker du å være? Hvordan bør du møte dine livsbetingelser? Hvordan skal du unngå å bli en marionettdukke, og heller være den som trekker trådene i ditt eget liv?»

Allikevel. Til svada å være var den ikke så verst. Den rekker innom en del problemstillinger og tankevekkere jeg overraskende sjeldent leser i Dagbladet og VG.

Hovedpoenget i boka er at en selv bør være hovedpersonen i sitt eget liv. Men sånn er det jo ikke for alle. Hvem er JEG når alt JEG gjør er basert på hva jeg forventer at andre vil jeg skal gjøre? For mange er det også lett å bli så fanget i sine daglige gjøremål at man ikke lenger legger merke til at livet kan være annerledes enn det er. Vi lever som om vi ikke har noe valg. Akkurat dette synes jeg er spennende. Kan man velge hvem man vil være? Hvis jeg later som at jeg er en annen lenge nok, blir jeg til slutt den jeg prøver å bli? Kan jeg være selvsikker, modig, interessert, inspirerende, bare jeg går inn for det? Kan jeg glemme alt jeg bærer med meg av dårlige minner og skjeletter i skapet? Kan livet mitt få et helt annet innhold enn det har nå?

Konklusjonen er: Klart det kan. Det krever bare at jeg foretar de rette valgene. Alt vi gjør, hver eneste dag, er resultat av valg vi har tatt. Hva vi jobber med, hvem vi omgås, hva vi gjør, hva vi ikke gjør.. Alle valg vi tar åpner for tusen nye valg, og utelukker tusen andre. Med valgene vi tar, bestemmer vi både retning på og innhold i livene våre. Er vi bevisste nok på det? Eller tar vi bare rutinen og dagliglivet for god fisk, og lar oss drive med strømmen?

Eller for å spørre på en annen måte: Hvis vi våknet i morgen og skulle laget oss en drømmetilværelse, hvordan ville den vært? Hva ville den inneholdt? Hvordan skiller den seg fra tilværelsen vi lever idag? Hvilke valg kan vi ta for å komme dit vi vil?

En hindring for å få til alt vi vil, være den vi vil være, er en av de største mantraene vi har i den vestlige verden idag, ifølge Øverenget: Alt vi gjør må ha en mening. Alt vi foretar oss må kunne forklares. Vi må kunne fortelle hva vi ønsker å oppnå med det når noen spør. Hvis ikke er det bortkastet tid. Selv å hvile og slappe av må ha en mening: Den må gjøre oss i stand til å yte maksimalt når vi ikke lenger hviler. Hva får vi vel ut av det? Vi har bygget opp en forventning til at vi må være nyttige i alt vi gjør. Paradokset er at når vi hele tiden er nyttige, får vi ikke tid til å reflektere over livet og valgene vi tar. Eller med andre ord: Det at vi hele tiden er nyttige gjør oss kanskje i mindre stand til å innse at vi ikke trenger å være nyttige hele tiden? Kanskje er nyttigheten en slags smertestillende, en virkelighetsflukt fra alle valgene vi helst ville tatt, livet vi ville skapt oss, men ikke føler overskudd eller evne til?

Øverenget skriver også om det å snakke med seg selv. Veldig mange lar være å gjøre ting de har lyst til, utsetter å forfølge drømmer, slutter å ta sjanser og utfordringer, fordi de ber seg selv om det, fordi de tviler på seg selv, fordi de tror de ikke kan, vil, bør. Å kalle det «stemmer i hodet» er kanskje litt i overkant, men jeg tror de fleste vil innrømme for seg selv at de har forskjellige innfall og tanker om seg selv. Men hvorfor hører vi på de negative stemmene? Hvorfor hører vi på de som sier vi ikke kan få til noe, de som sier vi ikke burde ta sjansen på å forfølge drømmen, de som tviler? Øverenget mener vi bør kreve forklaringer, utdypninger, argumenter. Gå i dialog! Hører du en stemme i hodet som forteller deg at «dette får du aldri i verden til», stopp opp, og spør: «Hvorfor det?!» – og vent på svar. Kanskje blir det stille? Kanskje finnes det ingen rasjonelle grunner til at det ikke skulle gå bra? Å prate med seg selv er en kunstform. Hovedregelen er: Gjør mot deg selv slik du ville gjort mot andre. Hva ville du fortalt en venn som betrodde deg at de ønsket å få til noe, lære seg et språk, begynne med dans eller trening, flytte, reise, oppleve ting? «Dette får du aldri i verden til»? Sannsynligvis ikke. Du har ikke større rett til å behandle deg selv dårlig, enn du har til å behandle andre dårlig!

Livets øyeblikk ser ut som og er sannsynligvis en svadabok. Men jeg må innrømme at jeg har lært mye og fått iallefall et par oppvekkere av den.

0
28
apr

Tormod Haugen – Zeppelin

Hver gang jeg leser barnebøker blir jeg forundra, nesten lamslått, av hvor mye det går an å si med få ord. Over hvor mange ting man kan si uten å si dem. Kanskje det er sånn det er å være barn. Kanskje det er sånn det er å være ny i verden. De tingene man ikke sier og de tingene man ikke snakker om er kanskje de viktigste. Og skumleste?

Det var en fin bok, dette her.

0
27
apr

Vikas Swarup – Slumdog Millionaire

Dette er visst en film for tida det, er det ikke? Jeg ble overrasket over hvor få engelske bøker de hadde på den internasjonale flyplassen Orly utenfor Paris. Dette var en av de få, og, må jeg innrømme, en av de få jeg faktisk tenkte at jeg kunne komme til å kjøpe uansett, om jeg ikke hadde vært i krisesituasjonen av å ha lest ut boken min før en totimers flytur.

Jeg kan skjønne hvorfor filmen har blitt populær. Og boka, for den saks skyld, den er oversatt til tjuefire språk. Det er lett å la seg rive med av underdogs som kjemper mot stormaktene. Og det er lett å bli fascinert av beskrivelsene av India, av følelsen av å lære noe nytt om en kultur man ikke kjenner så godt fra før. Man får plenty av begge deler i denne boka.

Boka er ikke så veldig overdådig og prangende skrevet, så jeg er spent på å se om filmen overdriver og fargelegger mer, eller om den holder seg til samme stil. Den var også litt tilbakeholdent humoristisk, nesten britisk-humoristisk – hvis man i det hele tatt kan kalle noe for det. Sarkastisk-ironisk, kanskje?

Jaja, samme det. Boka var bra. Det må vel være hovedpoenget. Jeg tror ikke det er en bok jeg kommer til å lese igjen, men det er helt klart en bok jeg er glad jeg har lest.

0
15
apr

Cormac McCarthy – The Road

theroad

La oss si at verden som vi kjenner den har gått under. At der det før var gress, trær, blå himmel, sol, dyr, mennesker, er det dødt gress, døde trær, aske og skyer, ingenting – og en vei.

Vi følger mannen og gutten på deres vandring gjennom et post-apokalyptisk USA. For å overleve må de rømme fra den kalde vinteren i nord. På veien må de lete etter mat og vann, være på utkikk etter andre mennesker, og ikke minst: Ikke gi opp.

Dette er en virkelig stor bok. Den er tung, iallefall på engelsk, men er samtidig skrevet på en måte som gjør at fortellerstilen nesten blir en egen karakter i boka. Du skjønner det kanskje når du leser den. I tillegg reiser den mange spørsmål om oss selv, livene vi lever, og verden rundt oss. Og selv om det blir ekstremt, reiser den også et spørsmål om bærekraft. Mannen i boka er hard og tøff, dreper og skader mennesker de møter, truer og skremmer. Man må være hard for å overleve blant de harde. Gutten vil ha en mer forsonende linje. Når han konfronterer faren sin med dette, svarer faren at gutten ikke skal bekymre seg, det er pappaens ansvar. Ja, svarer gutten. Men det blir mitt snart. Den verdenen faren er med på å skape med vold og trusler, blir guttens problem fordi det er han som vokser opp i den, og skal leve i den. Noen paralleller til virkeligheten vår bør være åpenbare, selv om poenget er klarere når det er færre mennesker i live i boka enn på ordentlig: Den verden de voksne skaper idag, er den verden barna deres skal leve i i morgen. Irak-invasjon, klimaendringer, helse- og livsstil-problemer.. Det er mange problemer å velge blant. Gjør vi det vi kan for å gjøre verden bedre for barna våre?

The Road er en god opplevelse. Og etter et kjapt Google-søk viser det seg at den blir filmatisert i løpet av året. Jeg gleder meg virkelig til å se filmen!

0
11
apr

Wilbur Smith – Hapi, Elvegudinnen

Etterordet i boka antyder at historien i boka er sann. Det var igrunn det jeg håpet på hele tiden, for den var drivende spennende!

Handlingen i Hapi, Elvegudinnen finner sted omlag 1800 år før Kristus, i Egypt. Den har alt man kan trenger av spenning, svik, vold og sex. Egentlig litt rart at den ikke er filmatisert.

Jeg tror det finnes flere bøker i samme serie. Isåfall er vel det bøker jeg må lese, tror jeg.

0
3
apr

Tom Egeland – Paktens Voktere

Spennende og drivende fra begynnelse til slutt! :)