Khaled Hosseini – Tusen Strålende Soler
Jeg forstår. Det er det mest fundamentale jeg sitter igjen med etter å ha lest denne massive, gode, drivende, spennende og rørende boka av Khaled Hosseini. Jeg forstår.
Det var tilfeldig at denne boka etterfulgte den forrige, men på sett og vis har de en slags sammenheng. Den forrige handlet om livet til en gjeng fargede kvinner i USA på 60-tallet. Denne boken handler om en gjeng Afghanske kvinner fra 70-tallet og frem til nåtiden. De er ikke mer relatert enn at de begge handler om kvinner som har det tøft, men som samtidig står rakrygget og møter utfordringene, men til å være satt i så forskjellige settinger synes jeg det er et artig sammentreff.
Tusen Strålende Soler skremmer meg også litt. Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg forstår. Men gjør jeg egentlig det? Jeg føler at jeg forstår hvordan det Afghanske folket fortjener en fred de ikke vil få om man etterlater dem for seg selv. Jeg føler at jeg forstår hvordan sharia-lovgivning på ingen måte kan forsvares. Jeg føler at jeg forstår de sterke motsetningene i landet. Jeg føler at jeg forstår hvorfor det er viktig at verden samler seg om å støtte folket fra Afghanistan med å gjenopprette et sivilisert og demokratisk samfunn. Og jeg føler at jeg forstår hvorfor internasjonal militær innsats er en forutsetning for å få det til.
Men kan jeg egentlig stole på min nyvunne forståelse?
Om man velger å se politisk på boken eller ikke, er den i alle tilfeller en opplevelse å bivåne. Godt skrevet, spennende og dramatisk historie, og virkelig usikkerhet om hvordan den kommer til å ende helt frem til man faktisk er ferdig med den.
Anbefales!
Related posts:
- Khaled Hosseini – Drageløperen
- Forlatt: Tore Pryser – Kvinner i hemmelige tjenester
- Fia-barnet
- Max Manus – Det vil helst gå godt & Det blir alvor
- Nick Hornby – Juliet, Naked
Tags: afghanistan, kvinner, roman