Bli venn med tiden – Sigmund Hågvar
Jeg antar det er en slags uuttalt grense for hvor mange selvutviklingsbøker man kan lese etter hverandre før alarmklokkene hos en eller annen verneanstalt går av. Men om man definerer den forrige etikk-boken som, ja, en etikkbok, får vel én bok gå greit, eller hva?
Bli venn med tiden handler om tidspress, tidsklemma, stress, planlegging og en hel haug lignende begreper. Det er en slags verktøybok som prøver å gi deg tips til hvordan du kan få bedre tid både på jobben, hjemme og ikke minst i skjærsilden mellom de to. Hemmelighetene i boken er stort sett ikke noe mer enn selvsagtheter; på jobb må man planlegge, lage lister, tørre å lukke døren og gi seg selv uforstyrret tid (han nevner verken MSN, facebook eller vg.no, men jeg antar det samme gjelder for disse), og man må kjenne på når man jobber best. Personlig er den mest effektive dagen jeg har hatt det siste året dagen etter at jeg ved et uhell slettet all personinformasjon i det store kontrollprosjektet på jobben to uker før vi skulle lansere, hvor jeg fra sju om morgenen til ni om kvelden satt og bladde gjennom papirversjoner av rapportskjemaer og plottet dem en og en inn igjen i systemet. Men jeg er ikke dermed sikker på om min effektive tid nødvendigvis er hele perioden mellom sju og ni – kanskje handler det litt om tidsfristpress og flauhet også?
På hjemmebane mener Hågvar at det viktige er å (japp) planlegge. Og å gi hverandre fri til opplevelser, naturbegivenheter, kameratgjenger, og ikke minst måloppnåelse – om det så er språkkurs eller fjellklatring. Nok en gang stort sett selvsagtheter, men allikevel ligger det en slags kime til inspirasjon i det hele – man får lyst til å følge rådene, om ikke annet så får å vise at man skal få det til.
Det er omtrent to uker siden jeg ble ferdig med boka, og jeg husker fremdeles tips nummer én om å planlegge. Og planlegge skal jeg, jeg må bare få ferdig et par av tingene som virkelig haster først.
Sic.