1
jan

Yann Martel: Historien om Pi

En fantastisk bok jeg umiddelbart begynte å lese en gang til. Her er det mer som må sies. Bare ikke akkurat nå.

Les den!

25
des

Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går, jo mindre er jeg

Det er en overdrivelse å si at jeg våkner, for jeg tror aldri jeg sovnet, og hvis jeg gjorde det drømte jeg at jeg lå våken og ikke fikk sove.

Det er rart å lese en bok om en ensom, suicidal gammel dame, og allikevel humre for seg selv over hvor mye jeg kjenner igjen av meg selv i den gamle damen. Kanskje sier det mest om meg. Men litt om boken sier det også. Den tar for seg tunge og dystre temaer, men med en varme og underfundig humor mange burde være misunnelige på. Boken er både jordnær og høytsvevende, og tidvis mer gaardersk enn Gaarder selv. Hvilket i min tilværelse er et kompliment.

Boka er dyster, og kan helt sikkert også leses som blodalvorlig samfunnskritikk. Hvor mange ensomme eldre lever liv som dette? Hvor lite skal til i hverdagen for å oppmuntre og glede dem?

Jeg tror man får mest ut av denne boka om man leser den med et smil. Eller kanskje med andre ord: før man blir altfor gammel og ensom.

1
aug

Lawrence Hill: The Book of Negroes

Ufattelige mengder mennesker ble stjålet og ført til andre land som slaver i slavetiden. Denne boken forteller om en av dem – en jente som bare elleve år gammel ser sine foreldre bli drept, før hun selv blir tatt med på den tre måneder lange gåturen til kysten av Afrika, den lange båtreisen til USA, og ikke minst på et langt liv i fangenskap og tusenvis av kilometer fra sitt eget hjem.

Boken forteller usentimentalt og relativt tilbakelent om tilværelsen som slave, mørkhudet og undertrykket i USA, Canada og England på slutten av 1700-tallet. Den er godt skrevet, spennende hele veien gjennom, og i tillegg hovedsaklig bygget på historiske fakta. Selv om hovedpersonen og en del andre karakterer har fått livshistorier man ikke nødvendigvis er sikre på at stemmer, er mange av navnene og rollene virkelige personer.

Boken anbefales alle som vil gni sin dårlige, vestlige arvesamvittighet litt, alle som er historieinteresserte, eller de som bare vil lese en god bok om noe spennende.

7
jun

E.M Corder – The Deer Hunter

Jeg tror man like godt kan se filmen.

Boka er ikke noen språklig katastrofe, men heller ikke noen genistrek. Den nøyer seg med å nøkternt beskrive tingene som skjer. Ofte bruker den filmatiske teknikkker, som å dvele ved omgivelsene til en scene før man blir introdusert for karakterene og den egentlige meningen med avsnittet eller kapittelet. Hadde jeg sett filmen, hadde jeg i det minste fått med meg Cavatina, en av historiens vakreste filmtemaer, av John Williams.

Det føles nesten overflødig å si noe om boka, dette er vel en som alle uansett vet hva handler om? Vietnamkrigen pågår, og tre unggutter fra en industriby i USA sendes avgårde. Vi følger dem gjennom bokas tre deler: Fra rutinepreget hverdagsliv i USA før de reiser, til tilværelsen som krigsfange i Vietnam er enorm, og den bisarre virkeligheten de møter når de kommer hjem igjen.

31
mai

Daniel Suarez – Daemon / Freedom

Ajajajaj. Det er så ufattelig mye å si om disse to bøkene. Men det er vanskelig å gjøre det uten å oppsummere alt som skjedde i dem.

Hmm. Kort fortalt: En genial og skruppelløs spilldesigner, som stod bak to av verdens mest spilte online multiplayer-spill, dør av kreft. Etter hans død begynner merkelige ting å skje i firmaet han drev. Etter en tid viser det seg at han har etterlatt seg en AI – en kunstig intelligens, som ved hjelp av internett og datamaskiner over hele verden, tar kontroll over mer og mer av samfunnets infrastruktur. Banker, rulleblader, mobiltelefoner.. Ufattelig mange av tingene vi foretar oss går på et eller annet tidspunkt innom en datamaskin. Det utnytter denne AI’en – bedre kjent som the daemon – til det fulle.

Etter bare en liten stund lykkes den kunstige intelligensen å rekruttere virkelige mennesker til å jobbe for seg. Disse utrustes deretter med kraftige datamaskiner festet til et magebelte, og briller som virker som dataskjermer. Men de viser ikke bare ren tekst eller datagrafikk som vi kjenner den, de legger nye lag med informasjon over den eksisterende verden. Der man uten disse brillene bare ser en vanlig gate fylt med mennesker, kan man ved hjelp av the daemons tilgang til databaser og de spesialtilpassede brillene se informasjon om menneskene man ser, alt fra kredittverdighet til bibliotekshistorikk, og også enkelt se hvem som er med i the daemons nettverk, og hvem som ikke er det. The daemon har overført det kjente grensesnittet fra nettverksspillene til virkeligheten.

I bøkene følger vi  kampen mot systemet. At et dataprogram har kontroll over så store mengder vital informasjon er, åpenbart, risikabelt og en trussel mot alt godt i verden.

Eller? Som det viser seg er ikke alt som man først tror..

Jeg skal ikke røpe så mye av handlingen – bøkene anbefales absolutt som spenningsromaner. Og, ikke minst, som viktig og spennende samfunnskritikk. Makten i samfunnet er på flyttefot, og beveger seg fra stemmeseddelen og over til pengeseddelen. Spesielt synlig er nok dette i USA. Mat og forbruksvarer produseres på andre siden av kloden og fraktes milevis, vi forbruker mer av både energi og føde enn jordkloden vil klare å produsere, ogsåvidere ogsåvidere. The Daemon og Freedom kommer med tidvis sterk kritikk av systemet.

26
mai

Nick Hornby – Et godt menneske

Det blir mye Nick Hornby for tida. Den forrige hastet det med å lese ut fordi jeg lånte den (ok, stjal den) fra kontoret til Stian, denne fordi kjæresten akkurat leste den og sa jeg måtte lese den og si hva jeg syntes om den. (Nå når jeg er ferdig med den aner det meg imidlertid at det først og fremst var en forklaring på slutten av boka hun ville ha. Jeg håper iallefall det, mer enn at det var et hint – resten av boken handler om hvordan parliv er meningsløst, og, til slutt, hvordan skilsmisse eller ikke egentlig ikke er et spørsmål fordi livet uansett er meningsløst. Eller uansett er givende? Vanskelig å si. Klassisk Hornby, med andre ord.)

Uansett. Det er Nick Hornby. Jeg liker Nick Hornby. Jeg skrev alt dette for to dager siden, da jeg skrev om Juliet, Naked, men det skader vel ikke å gjenta: Liker du de andre til Nick Hornby, liker du nok denne også.

I boka møter vi legen Katie, som er gift med David og har to barn. Hun er utro, vil skilles, og derfra og ut er det igrunn ikke spesielt enkelt å oppsummere handlingen. David, som før var ansvarlig for spalten «Holloways sinteste mann» i lokalavisa, møter den eksentriske healeren DJ GoodNews, som etter å ha flyttet inn hos Katie og David «for noen dager» omdanner David fra en fordomsfull og, ja, sinna mann, til verdens mest forståelsesfulle og omtenksomme Ghandi, som ikke bare vil gi bort familiens søndagsstek til gatens hjemløse, men også like godt inviterer dem inn for å bo sammen med dem. I mellomtiden strever Katie med å finne ut om hun misliker den gamle eller den nye ektemannen sin mest, hva hun skal gjøre med livet sitt, og, vel, det meste, igrunn.

Det er ingen intens spenningsroman, det er ingen høytsvevende livsfilosofisk reise, den har ingen altoppslukende, dramatiske konflikter. Det er hverdagsliv, gjennomsnittsmennesker (kanskje med unntak av den i overkant eksentriske «DJ GoodNews» (ja, han heter det)), og spørsmål og grublinger jeg tror mange kjenner seg igjen i. Og kanskje er det nettopp derfor Hornby er så god? Han skriver upretensiøst, nonsjalant, jordnært. Og ikke minst morsomt og underfundig.

For de mest dedikerte Hornby-fansene kan boka også by på en virkelig underfundig og morsom detalj. Katie flytter på et tidspunkt på hybel, og deler da hus med blant annet «Dick, en fåmælt, utrolig nervøs fyr som jobber i en platebutikk like ved». Høres det kjent ut? Dick nevnes bare i tre setninger, hvor den neste er i omtalen av gruppa Air, som blir Katies yndlingsgruppe, «enda Dick snakker litt nedsettende om dem, på sitt fåmælte, nervøse vis. Han sier det finnes mye bedre fransk ambience enn dette, og han kan ta opp litt for oss hvis vi vil.» Dette kan jo ikke være noen andre enn Dick, den nervøse og akk så sympatiske kompisen til Rob fra High Fidelity?

Alt i alt en god leseopplevelse, og også en god tankevekker om spørsmål vi helt sikkert burde tenkt mer på alle sammen. Hvordan kan jeg la være å kjøpe =Oslo under påskudd av å være student, men allikevel betale for internettilknytning, TV, mobil, rikelig med mat og busskort hver måned? Og hvorfor er det sånn at noen har enorme nettverk av mennesker og sosial omgang, omtanke og kjærlighet, mens andre blir sittende som ensomme fyrtårn i sine egne leiligheter uten annen menneskelig omgang enn med legen sin?

Hun har selvfølgelig rett. Det er urettferdig. Kjærligheten, viser det seg, er like udemokratisk som rikdommen, den hoper seg opp hos folk som har mer enn nok fra før – de mentalt friske, de fysisk sunne, de sjarmerende.

Nok sagt. God lesing!

24
mai

Nick Hornby – Juliet, Naked

Jeg liker Nick Hornby. Jeg liker at han uansett hvem han skriver om klarer å skrive på en måte som gjør at jeg kan kjenne meg igjen. Jeg liker at han litt underforstått stiller gode spørsmål. Og jeg liker at han er morsom.

Egentlig føler jeg at jeg har vokst litt fra ham. Eller, mer presist: Jeg skulle ønske jeg følte jeg hadde vokst litt fra ham. Nick Hornby var det jeg leste da jeg var femten og grublet på de store spørsmålene i livet, uten noen sinne å finne svarene. Nå har jeg blitt tjueseks. Det har skjedd en million ting siden jeg var femten. Jeg har opplevd en hel haug av ting. Lært masse, forstått masse. Allikevel grubler fremdeles på de store spørsmålene i livet. Og jeg har fremdeles ingen svar. Kanskje er det derfor Nick Hornby fremdeles er en av favorittforfatterne mine. Om jeg føler meg håpløs eller ikke, er jeg i det minste i godt selskap når jeg dykker ned i hans univers. Historiene hans handler om middelmådige gjennomsnittsmennesker som allikevel ender opp med en historie å fortelle. Kanskje ligger det et slags håp i et sånt syn på verden.

Juliet, Naked er en klassisk Hornby-bok. Liker du de andre, liker du denne. Mer er det vel ikke å si om den saken. Som de andre, gir også denne boka en slags trang til å få enda mer ut av livet. Selv om den egentlig handler om noe helt annet, antar jeg. Det er ingen høylydt ode til livet og lykken, men heller en stillferdig og tidvis artig og underfundig påminning. Tiden er lineær. Dagene og ukene og årene vi bruker opp nå, får vi faktisk aldri igjen. På en side er det kanskje ikke så farlig – livet er faktisk ikke over når man har passert tjue (eller tjueseks, eller førti). På den annen side må man sørge for å gjøre det beste ut av tiden man har.

Well,’ said Annie, ‘you can never go wrong not doing something. It’s only when you do things that you get into trouble.’
‘I suppose so,’ said Kath. ‘But now what?’
‘What do you mean?’
‘I mean, I’m seventy-seven and I never got into any trouble. So now what? Have you got a medal for me? You’re a museum director. Write to the Queen and tell her. Otherwise it was all a bloody waste of time, wasn’t it?’

2
mai

Milan Kundera – Tilværelsens uutholdelige letthet

Jeg har lest ut boka, men jeg er ikke ferdig med å lese den fordet. Den må leses igjen. Og igjen.

Og når jeg er ferdig med å lese den neste gang, lover jeg å skrive hva jeg synes om den.

7
apr

Dorothea Christensen og Helga Helgesen – Husstell

DSC_7225

OK, jeg må innrømme at jeg ikke leste hele denne boka like nøye. Den består for det meste av oppskrifter på matretter jeg aldri har hørt om. Førsteopplaget av denne boka kom i 1891. Utgaven jeg leste kom i 1942 (godkjent av departementet, dvs tyskerne), og ble brukt som pensum da min mormor, Johanne Helland, gikk på husmorskole i 1946.

Det var en bra bok, det her. Den var rak frem, rett på sak, informativ og lærerik, og både oppdragende og inspirerende. Man må bade så ofte man kan. Det hjelper ikke å vaske seg om man har møkkete klær. Bruk skaut når du steker ting som oser, så blir ikke håret møkkete. Vask tregulv hver dag. Vegger med tapet skal vaskes to ganger i året.

I tillegg inneholder boken en god del tips om hvordan man innretter seg både i en gryende og eksisterende familie, med alt fra råd til den gravide, og tips til innredning av kjøkken både i byleiligheter og på småbruk, og til og med pengeråd. Dette var før Luksusfellen kom på TV, og det bærer for eksempel dette rådet preg av:

«Den som set seg i gjeld for å få stasa opp i roma sine, er dum». Så enkelt kan det altså sies. Jeg regner med denne boka ville hatt en god del å si om forbrukslån også, dersom de hadde eksistert da boka ble skrevet.

Alt i alt en god leseopplevelse, det er både morsomt å se hvordan ting ble gjort før, og ikke minst også bra å få tips til hvordan hus bør stelles. Mange av tipsene og rådene er jo fortsatt aktuelle – hygiene, renslighet og husstell er noe man må gjøre uansett hvilken tidsalder man lever i.

Som boka sikkert ville sagt det: Den som ikke steller i huset sitt, er dum.

4
mar

Kirsti Strøm Bull/Nikolai K Winge: Fast Eiendoms Rettsforhold – Kort og godt

I krysningspunktet mellom mitt standhaftige fokus på studiene og faglitteratur (som naturlig nok fører til et enormt vakum tomt for gode, fine og skjønnlitterære bøker), og min enorme vilje til å stadig fylle på i bokbloggen, kommer resultater som dette: Den siste boka jeg leste handler om fast eiendom.

Den var dritbra!

Om du går på juss eller ikke, kan jeg igrunn anbefale denne uansett. Den tar for seg alt som inngår under fast eiendom. Hva er egentlig eiendomsrett? Hvordan får man det? Er eiendomsrett alltid det samme, eller kan det variere avhengig av eiendom, eier, eller andre faktorer? Hvordan trekker man grenser mellom eiendommer, og hvordan skal man egentlig tegne kart nå som eiendommer oftere og oftere er tredimensjonale, i leilighetskomplekser og boligblokker?

Boka tar naturligvis også for seg andre relevante ting. Tomtefeste, hevd, alders tids bruk, sameie, panterett.. Og noen irrelevante, men allikevel kuriøse ting. Finnmarksloven, reindriftsloven, og disse tingene.

Boka er også lettlest og luftig, inneholder ordforklaringer og utdypende fotnoter, og ikke minst: Tegninger og illustrasjoner!

Når jeg blir stor skal jeg lage universitetsbøker med tegninger og illustrasjoner, og tjene meg styrtrik!

Kort og godt (hihi) kan man si at denne boka dekker et område som for de fleste er relevant (de fleste skal på et tidspunkt i livet eie fast eiendom), og også er godt og ryddig skrevet.

(Dette er også den første juss-boka jeg har lest som ikke har inneholdt en eneste skrivefeil. Kudos!)